Spectacle-spetakkel
Det har blitt så lett å dele. Og hva skal vi dele? Det spektakulære! Men hva er nå det? Det ekstreme? Det sjuke? Folk som spiser sin egen bæsj? "Vi vil ha spektakulære ting!" er ikke en oppskrift, og når alle roper i munnen på hverandre er det spetakkel vi har laget.
Spetakkel mangler dybde og ro. Alle stemmene går inn i hverandre og avbryter hverandre halvveis!
Er det så gæli da? Ikke egentlig. Men hvis du faktisk så etter dybde og ro er spetakkel ikke målet.
Tekstur er fint. Lite er fint. Akkurat nok, ikke noe mer. Det går an å søke det.
Jeg ønsker sinteraksjoner uten spetakkel.
Rolige diskusjoner som faktisk går videre, ikke bare i sirkel.
Det kan man finne i
En liten gjeng med folk tar hverandres stemmer seriøst, og utøver litt måtehold i innføringen av flere stemmer oppå stemmene som allerede snakker.